I lived there for two days. I’m proud of officially becoming a “friluftsmenneske” as they say in Norwegian. It means free-air-human đ
Free range human?
Arctic Camping
Midtnattsolens jetlag effekt
Jeg trodde ikke midnattsolen kom til Ă„ ha noen spesiell effekt pĂ„ meg. Man har jo “hvite netter” i Oslo ogsĂ„. Sommernettene har vĂŠrt lyse sĂ„ lenge jeg kan huske.
Dermed er jeg skikkelig overrasket over at det Ä leve under midnattsolen, ligner en hel del pÄ Ä ha jetlag. Jeg blir ikke trÞtt. Klokken kan vÊre tolv og fÞles som Ätte.
Boligjakten
Jeg rĂžyker mye og elsker fest! NĂ„r jeg flytter, bringer jeg min lille hest! Oh yeah. Noen som har en ledig bolig?
PS. Stolt eier av en bongotromme.
NÄr man sitter med nesa i boligannonser virker verden full av dyre- og barnehatere, festmotstandere og manikere med stÞv pÄ hjernen. Hva skjer med at folk virker sÄ pripne nÄr de skal leie ut leiligheten sin? Jeg vet at jeg i bunn og grunn er en perfekt leietaker, men jeg blir litt engstelig nÄr ordene som gÄr igjen i nettannonsene er som fÞlger:
-ikke rĂžyk
-ikke dyr
-ikke fest
-ikke brÄk
-ingen navgaranti
Alle vil ha “rolige ordensfolk”. Jeg skjĂžnner pĂ„ en mĂ„te hvorfor man har slike krav til en leietaker, men det virker sĂ„ ekskluderende der det stĂ„r sort pĂ„ hvitt, i den ene annonsen etter den andre.
Du blir sikkert litt forvirret nĂ„: “Hva er det hun snakker om?” – Anno 2015 finnes det jo nĂŠrmest ingen boligannonser fra Alta pĂ„ verken Finn eller Hybel.no.
Jeg ble lettere sjokkert fÞrste gangen jeg skulle se etter leilighet pÄ nett. PÄ Finn.no var det til sammen TRE Alta-annonser. SÄ fikk jeg et tips, og dagen etter hadde jeg funnet bolig:
Det er pÄ Facebook det skjer!
I gruppen jeg lenker til, yrer det av aktivitet. Hvorfor betale Finn penger, nĂ„r man kan bruke Facebook gratis? Jeg lurer pĂ„ hvordan altafolk bruker sosiale medier i andre sammenhenger. Jeg har allerede funnet en gruppe som tilsvarer torget pĂ„ Finn, med bud i kommentarfeltene. Jeg fĂžlger det hele med argusĂžyne (jeg mĂ„ tross alt mĂžblere min fremtidige bolig ogsĂ„)…
Ha det, Oslo!
Det er en av de siste dagene mine i Oslo, og det er noe svÊrt poetisk ved lydene som strÞmmer inn vinduet. Ambulanser uler pÄ veiene, fugler kvitrer i trÊrne og barn hyler pÄ lekeplassen. Biler kjÞrer forbi, og innimellom hÞrer jeg inngangsdÞra til bygget smelle. Det er sÄ mye LIV.
Jeg bor midt i Oslo-gryta. Anker studentbolig har tidligere vĂŠrt omtalt i VG i forbindelse med, jeg siterer: âbrĂ„k, dop og hĂŠrverk pĂ„ drapshybelâ. Enkelte venner har sagt at hjemmet mitt er en rĂžnne, men jeg liker det egentlig ganske godt. Jeg har hĂžrt brĂ„k i helgene, og duften av dop har streifet neseborene mine i gangene. En kveld kom jeg hjem og oppdaget at noen hadde revet ned alle nummerskilt fra inngangsdĂžra og tagget pĂ„ den, sĂ„ jeg skal ikke si at jeg ikke skjĂžnner hvor Anker fĂ„r ryktet sitt fra.
Men det er ganske fint her likevel. Man ser sĂ„ mange forskjellige mennesker her. GrunerlĂžkka er bare et steinkast unna, Akerselva er rett utenfor dĂžra og man kan nesten lukte spisestedene i Torggata. Det er hjerteskjĂŠrende at jeg snart mĂ„ levere nĂžkkelen til hybelen min, at jeg kan kan si at den er âminâ i noen fĂ„ timer til, fĂžr Anker blir historie.
Minner fra de gangene felleskjÞkkenet var okkupert av naboer som stekte hvitlÞk og kokte fisk, er ikke det minste irriterende lenger. De har fÄtt en sjarmerende glÞd. Anker har aldri vÊrt sÄ idyllisk som i dag, men selv pÄ sitt grÄeste har det vÊrt et fargerikt sted Ä bo.
Men nĂ„ er dette kapittelet snart lukket. Sukk. I det ene Ăžyeblikket gjĂžr det meg trist, i det neste husker jeg mitt neste eventyr nĂŠrmer seg med stormskritt. Ă ta farvel med Anker er steg pĂ„ veien til det. Ă inngĂ„ avtale om leie et rom i Alta, er et annet. Mer om det i eget innlegg…
Stay tuned, hvis du vil kan du bli Alta-ekspert sammen med meg đ
